Første dagen tok vi turen til Leirdalen i Jostedalen sammen med noen lokale studenter. Selv om det er halvannen meter mindre snø en normalt fant vi nydelige sider med urørt pudder og artig terreng. En perfekt start!
Dag to satt vi kursen mot Blåfjell i Sogndalsdalen. i Strålende solskinn tok vi heisen et stykke opp før vi vandret oppover. Selv om fjellsportfestivalen uken tidligere hadde hatt mange guidete turer på dette fjellet var det ingen problem å finne helt urørte sider med pudder til langt oppå låret. Vi kjørte et nydelig heng to
Håkon i sitt rette element
ganger før vi satt kursen helt ned mot bilen. En enda bedre fortsettelse.
Dag tre var Jostedalens stolthet, Vangsen (1757 moh) målet. I det området hadde vinden tatt mye mer, så snøen sto ikke i stil til det nydelige været og den spektakulere utsikten fra toppen. Etter 1200 høydemeter opp og ned i tillegg til en halv mils innmarsj i bra tempo var vi ganske kjørt når vi kom tilbake til bilen.
Natt til dag fire kom snøen som vestlandet så lenge har ventet på. 30 cm med deilig pudder falt ned i løpet av natten og kursen
Helt greit...
ble satt mot Sogndalsdalen der nordsiden av Blåfjell var målet. Å brøyte vei opp ca 700-800 høydemeter er ingen dans på roser med når solen tittet frem på toppen var all melkesyre tryllet vekk på et blunk. Følelsen av pudder som kiler deg under halsen mens du svinger seg nedover en åpen flanke var helt ubeskrivelig. Vi fortsatte ned i skogen der trærne er plassert med perfekt mellomrom og nedsnødde steiner ble til perfekte hopp. Etter en liten pause ved bilen var det på med fellene og opp en gang til. Om mulig var andre turen enda bedr
På vei oppover mot Blåfjell
e...
Dag fem var det overskyet så planene om Frudalshesten ble forkastet til fordel for skogskjøring på Tugga. Etter de forrige dagenes turer orket bare lårene en tur, men pudder til pungen med pillows så langt øye kunne se var ikke feil uansett.
Nå er det bare å håpe at mildværet ikke har tatt så høyt opp at vi ikke finner pudder de siste dagene før vi returnerer til Øytun. Uansett har turen vært bedre enn vi hadde drømt om!
